Kommunereformen - grensejustering
2016 04 12
Her er det Harry Pedersen som er avbildet fremst her. Til lokalutvalget ble han valt inn på 9. plass og ble nest siste varamann. Ikke akkurat den fremste til å representere bygda her.
Den neste i bildet er den som bygda valgte til nr 4 og 1. varamann - Gunnar Leander Skivik.
2016 04 12
Her er det Harry Pedersen som er avbildet fremst her. Til lokalutvalget ble han valt inn på 9. plass og ble nest siste varamann. Ikke akkurat den fremste til å representere bygda her.
Den neste i bildet er den som bygda valgte til nr 4 og 1. varamann - Gunnar Leander Skivik.
2013 03 22
-
Bygdekrangel kan splitte kommunen i to
Det mener grendelaget på Rødøya, som etter møtet der kommunesammenslåing sto på dagsorden, er tydelig på at det for dem er helt naturlig å se mot Lurøy og Mo i Rana, skriver Rana Blad.
– Det har vært lokaliseringsstrid og konkurranse i lang tid om det meste mellom nordre del av fastlands Rødøy og øydistriktet generelt. Konflikter om helsevesen, kommunesenter og samferdsel har vært uløselige og florerer fortsatt. Dette er i høyeste grad årsak til at vi går inn for å dele nåværende kommune i to, sier leder i Rødøy lokalutvalg og tidligere ordfører i Rødøy, Bernt Arntsen.
Han tør være så tydelig vel vitende om at han har Rødøy Grendelag i ryggen.
– Vår holdning er klar, og grendemøtet vedtok å oversende forslaget til Rødøy kommune som et innspill til det pågående arbeidet med kommunereformen, sier Bernt Arntsen.
Forslaget han målbærer går ut på at alle øyene – unntatt Svinvær – pluss Melfjorden, Sørfjorden, Kilboghamn, Øresvik og Langnes-Gjersvik bør overføres til Lurøy kommune, mens Svinvær, Tjongsfjorden, Nordværnes og Jektvik overføres og innordnes Meløy kommune.
Naturlig tilhørighet
– For oss er det mye lettere å kjøre til Mo i Rana, enn Bodø. Vi er mye mer tjent med å orientere oss mot Helgeland, fordi vi har en naturlig tilhørighet til regionen. Mo i Rana blir stadig mer brukt som handels- og serviceby av Lurøy og Rødøy, sier Bernt Arntsen og legger til:
– Samtidig blir både Sandnessjøen, Mosjøen og Sverige lett tilgjengelig for oss.
En omlegging som skissert forutsetter tilpasninger innenfor samferdsel og fergetilbud.
– Nordland fylkeskommune er i gang med å lage et nytt ruteopplegg for oss som bor i denne delen av Helgeland. Dette er derfor en unik mulighet til å tilpasse et nytt kommunikasjonsmønster til ny kommunestruktur, for vår del i rettet mot Lurøy og Mo i Rana, sier Arntsen.
Populært: Får Rødøy lokalutvalg det som de vil, kan det gamle handelsstedet Selsøyvik, i dag et populært besøkssted i Rødøy, bli handlet bort til Lurøy kommune.Foto: Arkiv
Det mener grendelaget på Rødøya, som etter møtet der kommunesammenslåing sto på dagsorden, er tydelig på at det for dem er helt naturlig å se mot Lurøy og Mo i Rana, skriver Rana Blad.
– Det har vært lokaliseringsstrid og konkurranse i lang tid om det meste mellom nordre del av fastlands Rødøy og øydistriktet generelt. Konflikter om helsevesen, kommunesenter og samferdsel har vært uløselige og florerer fortsatt. Dette er i høyeste grad årsak til at vi går inn for å dele nåværende kommune i to, sier leder i Rødøy lokalutvalg og tidligere ordfører i Rødøy, Bernt Arntsen.
STRID: – Lokaliseringsstrid og krangel er i høyeste grad årsak til at vi går inn for å dele kommunen i to, sier lokalutvalgsleder Bernt Arntsen.
Han tør være så tydelig vel vitende om at han har Rødøy Grendelag i ryggen.
– Vår holdning er klar, og grendemøtet vedtok å oversende forslaget til Rødøy kommune som et innspill til det pågående arbeidet med kommunereformen, sier Bernt Arntsen.
Forslaget han målbærer går ut på at alle øyene – unntatt Svinvær – pluss Melfjorden, Sørfjorden, Kilboghamn, Øresvik og Langnes-Gjersvik bør overføres til Lurøy kommune, mens Svinvær, Tjongsfjorden, Nordværnes og Jektvik overføres og innordnes Meløy kommune.
Naturlig tilhørighet
– For oss er det mye lettere å kjøre til Mo i Rana, enn Bodø. Vi er mye mer tjent med å orientere oss mot Helgeland, fordi vi har en naturlig tilhørighet til regionen. Mo i Rana blir stadig mer brukt som handels- og serviceby av Lurøy og Rødøy, sier Bernt Arntsen og legger til:
– Samtidig blir både Sandnessjøen, Mosjøen og Sverige lett tilgjengelig for oss.
En omlegging som skissert forutsetter tilpasninger innenfor samferdsel og fergetilbud.
– Nordland fylkeskommune er i gang med å lage et nytt ruteopplegg for oss som bor i denne delen av Helgeland. Dette er derfor en unik mulighet til å tilpasse et nytt kommunikasjonsmønster til ny kommunestruktur, for vår del i rettet mot Lurøy og Mo i Rana, sier Arntsen.
Helgeland: I et grendemøte på Rødøya er innbyggerne tydelige på at øydistriktet og søndre del av fastlandet, hører til Helgeland.
Og presiserer at en omlegging av fergeforbindelsen i Rødøybassenget må tilpasses behovet for en god bilførende transport mellom øydistriktet og fastlandet, Tonnes og/eller Kilboghamn. Dessuten må Nordlandsexpressen Bodø-Sandnessjøen opprettholdes som nå, for å sikre tilgjengeligheten til og fra fylkeshovedstaden i Bodø.
– Jeg har ikke fått tilbakemelding fra alle de andre småkretsene, men signalene er i favør av en løsning slik vi foreslår. Dette er folk innforstått med, hevder leder i Rødøy lokalutvalg, Bernt Arntsen.
Alternativet Salten
Kommunestyret i Rødøy vedtok i desember 2015 å jobbe videre med å utrede en ny kommune i Salten, sammen med Bodø, Gildeskål, Saltdal, Steigen og Røst.
– For oss vil et alternativ med Bodø bety at en overveiende del av øydistriktet og søndre del av fastlands Rødøy ikke vil bli hørt. Det vil bidra til å gi næring til de gamle stridighetene mellom fastlandet og øydistriktet, sier Bernt Arntsen.
I løpet av juni 2016 skal kommunestyret ta stilling til om Rødøy kommune skal slå seg sammen med en eller flere av nabokommunene, eller bestå som egen kommune.
– Vi håper å få gjennomslag for vårt forslag, og tror det er den eneste muligheten som finnes for å få lagt lokk på stridighetene som Rødøy har lidd under, mer eller mindre siden Meløy ble skilt ut fra Rødøy i 1884, sier lokalutvalgsleder Bernt Arntsen.