Vannforsyning i Rødøy
Vannforsyning
Rødøy kommune har 9 kommunale vannverk:
◦ Tjongsfjord vannverk
◦ Kilboghamn vannverk
◦ Rødøy
vannverk
◦ Gjerøy vannverk
◦ Selsøyvik/Rangsund vannverk
◦ Storselsøy vannverk
◦ Nordnesøy vannverk
◦ Myken vannverk
◦ Nordværnes vannverk
For spørsmål knyttet til de enkelte vannverk eller angående tilknytning etc, kontakt gjerne Robert Storheil direkte på tlf. 750 98033 eller
E-post: rs@rodoy.kommune.no
Gebyrregulativet og vilkår for tilknytning etc. for vann finner du her.
Kilder
Tjongsfjord vannverk 2013.
Rødøy generelt
-
Teknisk etat
Saksbehandling
Teknisk etat har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av kommunale bygg / anlegg, som veger, vannverk, avløp etc. Brannvern/feiing og kommunale arealplaner og reguleringsplaner ligger også under Teknisk etats arbeidsområde. Videre forvaltningsoppgaver knyttet til blant annet plan- og bygningsloven, havne- og farvannsloven, brannloven og delingsloven.
Kontakt:
Direkte med teknisk sjef, Kjetil Hansen på tlf. 75 09 80 32
Telefaks 75 09 80 31. E-post: kh@rodoy.kommune.no - 1998
-
Rangsund/Selsøyvik. Tjongsfjorden. Gjerøy,
Den store vannverkutbyggina starter
Etter flere års arbeid med Hovedplan for vannforsyning ble planen vedtatt av kommunetyret i oktober 1996 og den var både omfattende og kostbarn med en samlet innvesteringsramme på 50 mill kr. Etter planen var godkjent gikk en i gang med å søke om statstilskott til utbygging.
Med stor velvilje fra sentrale styresmakter fikk kommunen i 1997 tilsagn om 10 mill kr i statstilskott til første byggetrinn. Dette omfattet utbygging av vannverkene på Rangsund/Selsøyvik, Tjongsfjord og Gjerøy til en samlet sum på 14,5 mill kr. Selve utbyggingen ble igangsatt sensommeren 1998 og anleggsperioden ble anslått til ca. 1 1/2 år. Det var Fauskebygg AS som fikk hovedentreprisen. Kilde: Rødøy kommunes nettside (PAS 2000).
Tjongsfjorden
- 2013
-
Nye planer for utbygging
Utredning fra Teknisk etat - som sak til Rødøy kommunestyre.
Jeg har ovenfor lagt lenke direkte til kommunen nettside.
Det har tidligere vært planer om å legge rør til Ågvannet og tappe derfra. Det ble antaglig for kostbart. Å ta vann fra elva som kommer fra Bjønntind-området og renner gjennom hele Tjong Nedre, har sikkert vært diskutert også før som den beste ordning, men er blitt mer og helt aktuelt pga "vannkrisen", samtidig som økenende kundemengde til vannverket.
Det er flere mindre vannverk fra Tjong som idag tar vatn fra den samme elva, men på et langt lavere nivå enn nå tenkt fra kommunen. -
Noe fra Rødøy kommunes nettside
Tjongsfjord vannverk
- Vannverket forsyner abonnenter i Tjongsfjorden, ca.
fra grensen mellom Kila og Tjong (Hamn/Kufiskosen)
i øst og utover Tjongsfjorden til Vågaholmen i vest.
- Vannverket har ca. 110 abonnenter (Skole,
barnehage, off. kontorer, husstander, etc.).
- Vannverket har overflatevann som vannkilde (bekkeinntak). Råvannet har
svært god kvalitet.
- Vannbehandling/rensemetode: Trykksil, UV-bestråling, med klor i reserve.
Vannbehandlingsanlegg og bekkeinntak er beliggende på "Kilamyran".Ved
vannbehandlingsanlegget er bygget en rentvannstank som rommer
1000 m³ vann.
- Vannverket har ca. 19 km ledningsnett (PVC/PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 50 000 m³ vann pr. år, dvs.
ca. 140 m³/døgn i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet var hovedsakelig bygd i perioden 1984-1990, og
vannbehandling/renseanlegg var bygd i 1999.
- Vannverket har status som godkjent i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften, og godkjenning ble gitt av Mattilsynet i 2000.
Gjerøy vannverk
-
Noe fra kommunens hjemmeside
- Vannverket forsyner abonnenter på øya Gjerøy, og
dekker det meste av de bebygde områdene på øya
(unntatt i nord).
- Vannverket har ca. 35 abonnenter (Skole, barnehage,
husstander, etc.).
- Vannverket har overflatevann som vannkilde. Råvannet er av dårlig kvalitet.
- Vannbehandling/rensemetode: Sandfilter, trykksil, membranfilter,
marmorfilter, og UV-bestråling. Vannbehandlingsanlegget er beliggende
ved Gjerøy skole. Ved vannbehandlingsanlegget er bygget rentvannstank
som rommer ca. 200 m³. Da anlegget er beliggende lavt, er det
trykkøkningspumper som trykker vannet ut på nett. Videre nødstrøms-
aggregat med autostart som trer inn ved strømbrudd.
- Vannverket har ca. 7 km ledningsnett (PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 7 000 m³ vann pr. år, dvs. ca. 19 m³/døgn
i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet er hovedsakelig bygd i perioden 1960-1990, og
vannbehandling/renseanlegg er bygd i 1999.
- Vannverket har status som godkjent i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften, og godkjenning ble gitt av Mattilsynet i 2000.
Jektvikøya
- 1990
-
Nytt vannverk i Jektvik
25. oktober 1990 ble den store V-dagen på Jektvikøya. Da ble det nye vannverket tilkoblet og befolkningen kunne nyte "luksusen" med rikelig vann til alle døgnets tider. Dette kunne skje på en ganske enkel måte ved å ta i bruk Møllevatnet på Sperstad som magasin og flytte en 5-toms vannslage fra Ivarøya. Tidligere var det slik at husholdningene måtte begrense vannforbruket når fiskebruket gikk for fullt. Hele utbyggingen kostet vel 360.000 kr. og andelslaget finansierte den ved tilskott fra kommunen, lån og tilknytningsavgifter fra abonnentene.
KILDE: 1990-åra på ti minutter (Rødøy kommunes hjemmeside)-
Kilboghavn vannverk
- 1997
-
Omtale fra Rødøy kommunes nettside
- Vannverket forsyner 2 abonnenter i Kilboghamn, primært
venterom/gatekjøkken på fergeleiet, samt 1 stk. bolighus.
- Vannverket har vann fra grunnvannsbrønn som vannkilde.
- Vannbehandling/rensemetode: Ingen (ikke nødvendig). Pumpehus og
grunnvannsbrønn er beliggende ca. 30 m.o.h. i en liten dal ca. 200 meter
vest for fergeleiet. Ved pumpehus/grunnvannsbrønn er bygget
rentvannstank som rommer ca. 3 m³. Da anlegget er beliggende
forholdsvis lavt (ca. kote 30), er det montert trykkøkningspumpe som
trykker vannet ut på nett. Vannverket har ikke eget nødstrømsaggregat,
og ved strømbrudd blir det derfor noe redusert trykk.
- Vannverket har ca. 0,2 km ledningsnett (PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 250 m³ vann pr. år, dvs. ca. 0,7 m³/døgn i
gjennomsnitt.
- Vannverket med ledningsnett ble bygd i 1997.
- Vannverket er ikke godkjenningspliktig i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften (grunnet få abonnenter/type abonnenter),
men leverer vann av kvalitet iht. kravene i forskriften.
Myken vannverk
- 1993
-
Noe fra kommunens hjemmeside
- Vannverket forsyner abonnenter på øya Myken, og dekker stort sett de
bebygde områdene.
- Vannverket har ca. 35 abonnenter (Skole, fiskebruk, husstander,
fritidshus).
- Vannverket har sjøvann som vannkilde.
- Vannbehandling/rensemetode: Sandfilter, patronfilter, membranfilter
(omvendt osmose) og marmorfilter. Vannbehandlingsanlegg og
sjøvannsinntak er beliggende sørøst på øya ved Myken skole. Ved
vannbehandlingsanlegget er bygget rentvannstank som rommer
ca. 200 m³. Da anlegget er beliggende lavt, er det montert
trykkøkningspumper som trykker vannet ut på nett. Vannverket har
ikke eget nødstrømsaggregat, da Rødøy-Lurøy Kraftverk har aggregat
på stedet som forsyner øya ved lengre strømbrudd.
- Vannverket har ca. 2 km ledningsnett(PE, en god del isotermrør (rør
med varmekabler).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 5000 m³ vann pr. år, dvs. ca. 14 m³/døgn
i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet er hovedsakelig bygd i perioden 1993, samtidig som
vannbehandling/renseanlegg ble bygd.
- Vannverket har status som godkjent i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften, og formell godkjenning ble gitt av Mattilsynet
i 2000.
Nordnesøy
- 2007
-
Fra kommunens nettside
- Vannverket forsyner abonnenter på øya Nordnesøy, og dekker en god del
av de bebygde områdene ved "Nordnesøyvågen".
- Vannverket har ca. 7 abonnenter (Skole, barnehage, fiskebruk,
husstander).
- Vannverket har vann fra grunnvannsbrønner som vannkilde.
- Vannbehandling/rensemetode: Ingen (ikke nødvendig). Pumpehus og
grunnvannsbrønner er beliggende i "Korsdalen", innerst i Nordnesøyvågen.
I tilknytning til pumpehus er bygget rentvannstank som rommer ca. 12 m³.
Da anlegget er beliggende forholdsvis lavt (ca. kote 30), er det montert
trykkøkningspumper som trykker vannet ut på nett. Vannverket har ikke
eget nødstrømsaggregat, og ved strømbrudd blir det derfor noe redusert
trykk.
- Vannverket har ca. 2 km ledningsnett (PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 2000 m³ vann pr. år, dvs. ca. 6 m³/døgn
i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet er hovedsakelig bygd i perioden 1970-1980, og pumpehus
og grunnvannsbrønner er etablert i 2006.
- Vannverket har status som godkjent i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften, og godkjenning ble gitt av Mattilsynet i 2007.
Nordværnes vannverk
-
2011 og før
- Vannverket forsyner abonnenter på Nordværnes/Bøkvalvik, og dekker en
god del av de bebygde områdene.
- Vannverket har ca. 15 abonnenter (Bolighus, fritidshus, mek. verksted).
- Vannverket har vann fra grunnvannsbrønn som vannkilde.
- Vannbehandling/rensemetode: Ingen (ikke nødvendig). Pumpehus og
grunnvannsbrønner er beliggende på "Rønvikmyran". Ved
pumpehus/grunnvannsbrønn er bygget rentvannstank som rommer
ca. 10 m³. Da anlegget er beliggende lavt, er det montert
trykkøkningspumper som trykker vannet ut på nett. Vannverket har
ikke eget nødstrømsaggregat, og ved langvarige strømbrudd må en
evt. transportere aggregat til anlegget.
- Vannverket har ca. 3 km ledningsnett (PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 4000 m³ vann pr. år, dvs. ca. 11 m³/døgn
i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet er hovedsakelig bygd på 1980-tallet, da med forsyning fra
åpen kilde. Forsyning fra grunnvannsbrønn ble etablert i 2011.
- Vannverket er ikke godkjenningspliktig i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften (grunnet få abonnenter/type abonnenter), men
etter at grunnvannsbrønn ble etablert og tatt i bruk i 2011, leverer
vannverket nå vann av kvalitet iht. kravene i drikkevannsforskriften.
Rødøy vannverk
-
Noe fra kommunens nettside
Vannverket forsyner abonnenter på øya Rødøy, og dekker det meste av de
bebygde områdene på øya.
- Vannverket har ca. 70 abonnenter (Skole, barnehage, off. kontorer,
husstander, etc.).
- Vannverket har overflatevann og vann fra grunnvannsbrønner som
vannkilde (ca. 50/50).
- Vannbehandling/rensemetode: Trykksil, UV-bestråling (dobbel UV på
overflatevann). Vannbehandlingsanlegg og inntak/grunnvannsbrønner
er beliggende på/ved "Sandvikmoen". Ved vannbehandlingsanlegget
er bygget rentvannstank som rommer ca. 60 m³. I tillegg har en magasin
på ca. 3000 m³ råvann i eksisterende eldre damanlegg.
- Vannverket har ca. 4 km ledningsnett (PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 20 000 m³ vann pr. år, dvs.
ca. 55 m³/døgn i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet er hovedsakelig bygd i perioden 1960-1990, og
vannbehandling/renseanlegg er bygd i 2009.
- Vannverket har status som godkjent i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften, og godkjenning ble gitt av Mattilsynet i 2011.
Selsøyvik/Rangsund vannverk
-
Noe fra kommunens hjemmeside
Selsøyvik/Rangsund vannverk
Selsøyvik/Rangsund vannverk
- Vannverket forsyner abonnenter på øyene Selsøyvik
og Rangsund, og dekker det meste av de bebygde
områdene.
- Vannverket har ca. 30 abonnenter (Skole, barnehage,
husstander, etc.).
- Vannverket har overflatevann som vannkilde. Råvannet er av noe dårlig
kvalitet.
- Vannbehandling/rensemetode: Trykksil, membranfilter, marmorfilter, og
UV-bestråling. Vannbehandlingsanlegg er beliggende ved ungdomshuset i
Rangsund. Ved vannbehandlingsanlegget er bygget rentvannstank som
rommer ca. 200 m³. Da anlegget er beliggende lavt, er det trykkøknings-
pumper som trykker vannet ut på nett. Videre nødstrømsaggregat med
autostart som trer inn ved strømbrudd.
- Vannverket har ca. 5 km ledningsnett (PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 9 000 m³ vann pr. år, dvs. ca. 25 m³/døgn
i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet er hovedsakelig bygd i perioden 1970-1990, og
vannbehandling/renseanlegg er bygd i 1999.
- Vannverket har status som godkjent i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften, og godkjenning ble gitt av Mattilsynet i 2000.
Storselsøy vannverk
- 2011
-
Fra kommunens nettside
- Vannverket forsyner abonnenter på Storselsøy, og dekker det meste av de
bebygde områdene.
- Vannverket har ca. 35 abonnenter(Boliger, fritidshus, gårdsbruk, etc.).
- Vannverket har overflatevann som vannkilde(bekkeinntak). Råvannet har
svært god kvalitet.
- Vannbehandling/rensemetode: Trykksil, UV-bestråling, med klor i reserve.
Vannbehandlingsanlegg og bekkeinntak er beliggende ved "Grønnvika".
Vannverket har nødstrømsaggregat med autostart.
- Vannverket har ca. 7 km ledningsnett(PE).
- Årsforbruk ved vannverket er ca. 6 000 m³ vann pr. år, dvs. ca. 17 m³/døgn
i gjennomsnitt.
- Ledningsnettet var hovedsakelig bygd i perioden 1970-1990, og
vannbehandling/renseanlegg var bygd i 2010.
- Vannverket har status som godkjent i forhold til kravene i
drikkevannsforskriften, og godkjenning ble gitt av Mattilsynet i 2011