HELSETJENESTEN FOR RØDØ PÅ 1700 OG 1800 TALLET.
-
Den første legen i Norge ble ansatt i Bergen (stadsfysikus)
i 1606. Den første distriktslegen på landsbygda i Smålenene
(Østfold) 1729. Her nord måtte vi vente til langt senere.
Først 1790 ble den første lege ansatt for Nordland Amt.
Det første sykehus kom 5 år senere. -
Frem til dagens helsevesen har det skjedd en enorm utvikling.
Men fremdeles er det snakk om legekrise og sykehuskøer.
Det har allikevel aldri tidligere vært brukt mer ressurser på
helsetjenesten, men behov er fremdeles udekket.
Mulighetene og forventningene innen helsevesenet har aldri
vært større enn nå og det gjør at det etter hvert er blitt en
ressurskrevende del av vårt velferdsamfunn. -
Men hvordan var situasjonen i vår landsdel i tidligere tider?
I denne artikkel skal jeg prøve å beskrive det helsevesen som
Rødøy fjerding hadde til rådighet på 1700 1800 tallet.
Legedistriktene 1790 1924. Nordland Amts legedistrikt ble i 1825 delt i tre og Rødøy kom da under Helgeland legedistrikt.
Fra 1842 ble distriktet igjen delt og Rødøy kom da under Nord
Helgeland legedistrikt. -
Rødø tilhørte fra senhøstes 1854 Lurø legedistrikt. Distriktet omfattet Lurø, Træna, Rødøy og Meløy. Videre legetjenesten for fiskeværende Myken og Valvær, hvor det i fisketiden samlet seg mye fiskere.
-
Først fra 1924, etter dr. Gladtvedts fratreden fra sitt embete,
ble Lurø legedistrikt delt i det Rødø og Melø ble skilt ut.
Melø herred hadde da i perioder hatt leger som praktiserte.
Distriktslege Gladtvedt var likevel helserådsordfører i hele
distriktet. -
Av statistikk fra 1906 (Helland) fremgår at Lurø legedistrikt
hadde 2 leger 1 bosatt i Rødø og 1 i Melø. Hjemmehørende
folkemengde i distriktet var på det tidspunkt 8902 personer.
I lege Gladtvedts tid (1890 1924) ble det ansatt egen lege i Meløy. Distriktet var omfattende og legen bodde med unntak av de første årene i Lurø. -
Kommunestyret vedtok i 1887 å ansette egen lege for Meløy. Først 6 år senere fra ble cand.med. Hammer ansatt, men fratrådte
allerede fra samme sommer. Etter han kom Ludvig Daae fra 1893. Fra samme år er Meløy også blitt eget jordmordistrikt.
En annen lege nevnt er Petter Mortensen (f.1868) som kom til Valla i 1900. -
Helt fri for "lege" hadde ikke Meløy vært tidligere. Lærer Chr. M. Stene som kom til Nordbygda i 1867 praktiserte medisin hele sitt liv i Meløy.
Han hadde et rikholdig medisinskap og var dessuten velforsynt med legebøker. Han ble hentet til syke folk og delte ut medisin. Stene var mer av den moderne tid, og hadde ikke rot i den tradisjonelle lektmedisin som til alle tider har vært mer og mindre tilgjengelig på bygdene. -
Også i Lurø er nevnt at Cornelius Christian Eitran (1822 1912)
fra Hestmona (Anklakken) studerte "folkemedicin" og hadde lager av gangbare medikamenter, uten at det gav han noen fortjeneste.
De alvorligste sykdommer. -
Gjennom årtusener har spedalskheten (spillsjuke) vært en av
menneskehetens verste forbannelser. Det er antydet at det var
vikingene som tok sykdommen med seg hit til landet. -
Sykdommen fantes også i Rødø, se omtale av legeberetningene.
På 1800 tallet var det 5 institusjoner for spedalske i landet,
det nærmeste Rødø var Reitgjerde i Trondhjem. -
Folketellingen for Rødøye sogn for år 1801 nevner ingen med
spillsyke i Rødø, men 2 ungdommer i Melø og 1 i Lurø.
Leprabasillen ble først oppdaget 1873. -
I 1770 årene begynte syfilis, også kalt radesyke, å bre seg i
landsdelen. Sannsynlig brakt hit av nordlendinger som hadde
fått smitten i Bergen under jektestevene der.
Koppeepidemiene herjet også stygt fra tid til annen. -
Fra første møte i Rødøy formannskap år 1838, den 11.juli blir formannskapet orientert av pastor Schmidt, Meløy " at han den 10de Juli havde modtaget de nødvendige Lægemidler fra Distrikslege Winter for derved at standse den sig omgribende farlige Feber med Halse Syge I Meløe Sogn og at Han havde anmodet Klokkeren at reise omkring til de Syge med Hjelpen paa Bygdens Bekostning. Hvilken Foranstaltning Formannskapet fandt hensigtsmæssig"
-
TUBERKULOSEHJEM.
Allerede fra 1901 ble tuberkulosehjem utreda i Nordland, etter initiativ fra Nordland legeforening. Først 1910 ble det gjort noe konkret da Amtmannen satte ned et utvalg på 5 personer til utredning av dette. En av de 5 var gårdbruker J. Selsø fra Rødøy. For området her var forslaget at det ble bygd hjem i Meløy for kommunene Meløy, Rødøy, Lurøy og Træna.
Det heter i utredningen at "Lægerne og andre interesserte er enige om, at hjemmet bygges paa gaarden Valle tæt ved lægen og ikke ved dampskibsanløpsstedet. Kredsen har en folkemængde av 9400. Opgivne § 6-pat. er 14 og frivillige er 2. Aarlige tub.dødsfald er 14. Kretsens læger foreslaar størrelse av hjemmet sat til 10 senge med adgang til utvidelse til 15.
Der fraraades kombinasjone med sykestue. Av hensyn til kredsens forholdsvis mindre folkemengde vil komiteen anbefale, at hjememt bygges for 10 senge uten for tiden noen foranstaltning til senere utvidelse. Dette hjem maa kunne opta patienter fra Gildeskaal, om saadant skulde ønskes." -
PIONEREN
PIONEREN
Pioneren Erik Gerhard Schytte.
Medisinen var en av naturvitenskapene som var i betydelig vekst
på 1700 tallet. Noen av studentene, som av sine fedre var pålagt
å studere teologi, intereserte seg mer for medisin, og studerte
dette i hemmelighet. Det gjelder bl.a. senere kjente personer
som Mathias Bonsak Krogh, den første biskop i Nordlandene, og
Erik Schytte.
Her lå nok en konflikt mellom den faglige interesse og det
økonomiske utbytte en kunne oppnå etter endt studie.
Presteembetet gav nok vanligvis betydelig mer i økonomisk utbytte enn hva en kunne oppnå som medikus.
Status.....???? (skriv) -
På denne tid var det ikke noe organisert helsevesen i Nord Norge.
Pioneren for den første spire av et helsevesen var en prest som
kom til Bodø i 1776. Hans navn var Erik Gerhard Schytte.
Erik Gerhard Schytte var født 1729 på Vega, hvor faren, Arnoldus
Schytte var prest.
Han ble først undervist hjemme av sin far til i 1742, og tok året etter eksamen philosophicum med utmerkelse ved universtitetet i København. Det var vel meningen at han skulle studere teologi, men det ble mest medisin både i København og senere under en professor i Altona en tid. Den ble allikevel ikke avlagt noen eksamen i faget. Omkring 1750 oppholdt han seg to år i Bergen som huslærer og var samtidig stadsfysikus i byen. Han synes allerede nå å ha fått ry som medicus. -
Etter farens ønske studerte han teologi og tok teologisk
embetseksamen i 1754. Var så misjonær til Lyngen, sogneprest
til Buksnes før han i 1776 kom til Bodø som sogneprest.
Allerede som sogneprest i Buksnes begynte Schytte å vaksinere
mot kopper, antagelig med såkalt "variolasjon", en forløper for
dr. Senners kukoppevaksinasjon mot slutten av århundret.
Han fikk også opprettet isolater for spedalske og radsyke
pasienter i Lofoten og Vesterålen. -
Til Bodø kom han til en stor prestegårdsbygning som
titulærbiskop Friis hadde oppført omkring 1750. De mange og
til dels store rom kom til nytte i hans legegjerning som
sykeværelser for pasienter som Schytte i mangel av sykehus tok
imot på sin prestegård og stelte med og gav medisiner.
Den store prestegården ble på denne måten for en stor del gjort
om til sykehus for pasienter med forskjellige slags sykdommer,
også spedalskhet og radesyke. Det ble en veldig søkning til
Bodin prestegård, som snart ble for liten. -
De pasienter som Schytte ikke fikk plass for her, hadde han ikke
hjerte til å vise fra seg og fikk dem anbrakt på gårder i
nærheten og betalte for dem av egen kasse. Han tok heller ikke
her betaling for sin legevirksomhet og ga for det meste gratis
medisin, som han for en stor del tilberedte selv.
Det første sykehus i Nordland Amt. -
I slutten av 1780 årene hadde Schytte gjort flere henstillinger
til regjeringen for å få etablert et tidsmessig helsevesen her
nordpå, med en fullt utdannet medisiner, knyttet til et sykehus,
samt utdanning av jordmødre. -
På denne tiden bodde det ca. 50.000 mennesker i Nordland amt.
Et medisinalfond for Nord Norge ble opprettet ved reskr. 12.
febr. 1790. Her ble det bestemt at en "medicus", dvs. en fullt
utdannet lege (siden endret til "chirurgus") skulle ansettes.
En eksportavgift ble pålagt: 1/2 skil. pr.våg tørrfisk, 2 sk. pr.
tønne tran og 1 skil. pr.tønne sild. Dette ble endelig realisert i 1795, da det første sykehus i Nordlandene ble oppført nede på jordet ved Bodysjøen og med "Districtschirurgus" Johan Winter som den første lege der. Sykehuset var et pent og stort anlegg for sin tid, 35 x 18 alen langt, og plassert på Doktorhaugen nedenfor den senere prestegården.
Medisinalordningen ble ikke så god som tenkt. Sykehuset i Bodø
ble nedlagt av mangel på midler idet eksportavgiften ikke ble
ordentlig innkrevd. -
Når oppstartet igjen....................
Senere, i 1833 ble det flyttet og ble det første sykehus i Bodø
by.
Samtidig ble det opprettet et apotek på Bodøgård i forbindelse
med sykehuset og dette var også det første i Nord Norge.
Svaneapotektet i Bodø ble en direkte fortsettelse av dette -
.
-
FISKERILEGE I VALVÆR
Som fiskerilege for Valvær og Myken måtte en ta 2 4 turer utover
i tiden januar mars under det store torskefisket som da skjedde. Legen tok inn på "emissærrommet" på Bedehuset og betalt dertil for dette kr 3. i 1886. Bedehuset økonomi var skral og styret vedtak 1888 at husleien skulle forhøyes til kr 4,oo for opplyst og oppvarmet rom. 1881 ble dette igjen endret til kr 1 pr.døgn for å leie bo rommet når det var ledig. Da måtte han selv skaffe lys og brensel. Møte i bedehusstyret 26. februar 1893 satte sluttstrek for legens losji. Legen fikk beskjed om å søke lokale på Ytterøya hos Johan Arntsen.
I den tiden Bødker var lege 1880 89, bodde han på selve Rødøya og påtok da seg å være fiskerilege i Valvær/Myken. Daae i Meløy finner vi som fiskerilege en stund utover århundreskiftet. -
.
-
KILDER
Morten Harboe Bain "I hine haarde dage", legeberetninger fra Lurø legedistrikt (1979).
Kiær, "Norges læger".
Amund Helland "Norges land og folk", Nordland Amt, Kristiania 1907.
Rana Bygdebok: Hemnes og Mo prestegjelde frem til 1850, side 498
og 160/61.
Haavard Hanssen "Nordnorske konturer og profiler", Rune forlag 1978.
Norges Historie, Cappelen 1980, bind 15.
Folketellingen for Rødøe sogn 1801.
Kirkeboken for Rødøy.
Årbok for Meløy nr.9/ Odd Bikset: Bedehuset i Valvær.
Harry Danielsen: Øya og folket.
Knut Moe: Gård og grend i Meløy, side 735.
Jubileumsskift Meløy Kommune 1884 1984, side 23.
Om Pleiehjem for tuberkuløse i Nordland, Særtrykk av Nordland
Amts forhandlinger for 1911.