Distriktslegene i Lurøy legedistrikt og før det ble opprettet

Hovedsiden

DEL I av historien om distriktslegene i Rødøy

Videre til de legene som bodde på Rødøya

Distriktslege Peter Bier Glatvet (1890-1924.

Distriktslege Peter Bier Glatvedt. Foto: © FFR (Tordis Benjaminsen).

PETER BIER GLATVET.

Født 1853, død 1944.

Distriktslege 1890-1924.

Peter Bie Gladtvet var født i Grimstad 1853. Han tok medisinsk embets- eksamen i 1879. Ektefelle Magdalene Kock, f. 1868.

Fikk sønnene Alf f. 1891 og Ottar Kristian Ragnaby f. 1895, mens de var bosatt på Sundø i Rødø. Han var så distriktslege i Drangedal.

I 1890 ble han tilsatt som distriktslege i Lurø legedistrikt, der han hadde sitt virke helt frem til han gikk av for aldersgrensen i 1924.

Gladtvet bodde først på Sundø i Rødø, men flyttet til Ytre-Kvarø der han drev gårdsbruk "på si".  Se merknad under.

I historielagets årbok nr 2 -(118) er nevnt er strabasiøst sykebesøk som Gladtvet hadde til Sørfjorden i Rødøy, fra sitt bosted på Ytre Kvarøy i Lurøy. Et brukket lår trengte kyndig legebehandling og det måtte sendes bud til legen i Lurø.

Det fortelles bl.a. om dr. Glatvet at han ikke ville ha telefon i det han hevdet at han "ville ha fred i sitt eget hus". Videre fortelles det om "gammeldoktoren" at han ikke var utpreget vennlig overfor sin kone. Han kunne finne på å si også i hennes påhør, at en gang ble hun regnet som den vakreste unge dame i Christiania, men at det var vanskelig å begripe når man nå så henne.

Videre var barna nødt til å titulere sin far i 3.person. "Gir far oss tillatelse til det og det".

I 1924 gikk han av for aldergrensen etter 34 års tjeneste i legedistriktet. Han fikk kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats.

I 1927 flyttet han fra Lurø til Jaren st. på Hadeland, senere til Gran hvor han døde i 1944.

Ved Glatvets fratreden i 1924 ble Rødø skilt ut som eget legedistrikt.

Merknad

Glatved kom til Lurøy legedistrikt med bosted Sundøy i 1890.

I boka "Legeblikk på lekfolk" av Trine Grønn Iversen, er han nevnt som bosatt på Sundøy i Rødøy 26.8.1990 og 8.11.1890.  Han skriver også i innberetning for 1992 (s202) "Her på Sundøen".  Videre side 217 ...de 4 mil hjem til Sundøen".  Når han 7.7.1897 skriver sin beregning for foregående år - 1896 - er adressen hans Kvarø i Lurøy - som han senere var bosatt i den tid han arbeidet i legedistriktet.

Sist oppdatert 9.10.2014.

Distriktslege Fredrik Otto Bødtker (1880-1889).

FREDRIK OTTO BØDTKER.

Født 1845, død 1889.

Distriktslege 1880-89.

Fredrik Otto Bødtker var født i Volda 1845.

I 1874 tok han medisinsk embetseksamen.

Var så lege ved Rikshospitalet og Rotvoll sykehus, samt privatpraktiserende lege i Dypvåg herred.

26.juli 1880 ble han utnevnt til distriktslege i Lurø med bopel på Rødøya.

Ektefelle Aletha Hendriethe Vergeland.

Om sin tid i dette legedistrikts har han skrevet følgende:

"Da her udelukkende er Søreiser, har jeg flere Gange været iFare paa Grund av Uveir med Rokk og Bræksøer; trods de haardsøgte 

Hendelser:

Henrik Arnoldus Hermand f. 8.11.1881 på Sundøy i Rødøy.  Døpt 20.8.1882 i Rødøy gamle gamle kirke (KB 1882.31G).

KB 1881.14 G - Død 22.11.1883, begravet og jordfestet 29.11.1883. Ektefødt barn Henrik Arnoldus Wergeland Bødker, født og bosatt Sundøy. Dødsårsak: Mavebetennelse.

 

Harald Fredrik Hermand  f. 24.7.1883 på Sundøy i Rødøy. Døpt 26.8.1883 i Rødøy gamle kirke (KB 1883.22G).

Henrik Arnoldus Wergeland f. 21.8.1885 på Sundøy  i Rødøy. Døpt  Rødøy kirke 11.september 1885.  (KB 1885.35G).

Ingeborg Alexandra, f. 10.8.1886 på Sundøy i Rødøy. Døpt 3.11.1886. Noter i kirkeboken at hun ble døpt i Lurøy kirke. (KB 1886.41.1P).

 

KB 1889.6G. Fredrik Otto Bødtker, fødested Volgen, bosatt Sundøy (I Rødøy) - død 28.6.1889 på Søvik sygehus.  Begravet/jordfestet der 2.7.1889.  Distiktslege, gift. Født 1845. Ikke oppgitt dødsårsak.

Også innskrevet i KB Alstahaug år 1889 (nr 9) side 110.   I rubrikk for dødsårsak står kun: Sykehuset.

Ikke innksrevet som innflyttet/utflyttet i kirkebok for Rødøy.

Kilde ellers:

"I Hine haarde dage".  Legeberetninger fra Lurøy legedistrikt. Lurøy kulturstyre 1979 (Morten Harboe bain).

Det er i 2011 kommet en ny bok som omhandler de samme opplysningene:

Forfatter: Trine Grønn Iversen
Bok: Legeblik på lekfolk.
Forlag: Hertervig Akademisk.
1. utgave 2011. ISBN 978-82-8217-020-8

Tekst til foto

Dette skal ifølge Rødøykalenderen 2004 være et foto av distrikslege Bødtker som sitter foran sin bolig på gården Sundøy i Rødøy.  Som nevnt foran døde han sommeren 1889.  Bildet må da være tatt før den tid - og viser han og kona, og 5 barn.  Hvis alle er deres egne, hadde de da 5 barn som levde på dette tidspunkt.

Barn født 1883, 1885 og 1886. Hvis bildet er tatt i dødsåret 1989, ville de yngste barna hans ha vært - ca. 3, 4 og 6 år gammel.  Kan det være de 3 yngste på dette bilde?

Her er to barn til på bildet som begge er eldre enn 8-9 år gammel.  Det må da være kommet til før familien kom flyttende til Rødøy.

Jan Sjåvik: Til bildet av lege Fredrik Otto Bødtker og hans familie: De to eldste barna på bildet er nok Alethe Hermana , f. 23. april 1876, og Signe Christopha, f. 3. juli 1877, begge i Dypvåg i Aust-Agder.

Distriktslege Christian Heitmann (1876-1880).

CHRISTIAN HEITMANN.

Født 1846, død 1888.

Distriktslege 1876-80.

Født i Bergen 1846. Medisinsk embedseksamen 1872.

Kandidat ved Rikshospitalet, konstituert distriktslege i Indre Nordfjord. Han var distriktslege i Vågan da han i 1876 ble utnevnt til distriktslege i Lurø legedistrikt.

I Lurø var han formann i "Fattigkommisjonen".

I 1880 ble han beordret til distriktslege på Hitra.

Distriktslege Johan Møinichen (1870-1875).

LUDVIG JOHAN MØINICHEN.

Født 1838, død 1915.

Distriktslege 1870-75.

Født i Trondhjem 1838. Medisinsk embetseksamen 1838.

Arbeidet som lege ved "Fødselsstiftelsen", Rikshospitalet og som fiskerilege i Lofoten frem til han i 1870 ble utnevnt til distriktslege i Lurø legedistrikt.

Bodde på Hestmannøy.

Mens har var i Lurø, giftet han seg med Emma Constanse Gunnestad fra Drammen. I februar 1871 fikk han, etter flere reiser til steder der det var brutt ut difteri, selv difteri.

I juli 1876 stakk han seg under en obduksjon med ei nål, og fikk lymfangitt som han senere ble plaget av.

I 1874 måtte han sende sin familie til Christiania for å være der om vinteren da hans bolig i Lurø var for dårlig til å tilbringe vinteren i.

I 1875 ble han beordret til distriktslege i Lerdal.

Sist oppdatert: 9. oktober 2014.

Det kan leses mer om denne legen i boka: "Legeblikk på lekfolk" av Trine Grønn Iversen.  I denne boka er han også avbildet med portrettfoto.

Distriktslege Ole Charles Christian Eger (1867-69).

OLE CHARLES CHRISTIAN EGER.

Født 1837, død 1887.

Distriktslege 1867-69.

Født i Christiania 1837, medisinsk embedseksamen 1865.

Han virket først som skibslege ombord i fregaten "Kong Sverre",senere var han kandidat ved "Fødselsstiftelsen" og"Børnehospitalet".

Var kortere tid konstituert distrikslege i Hadsel, Brønnøy,samt fiskerilege i Lofoten under sesongen.

Fra 1.mars 1867 var han distriktslege i Lurø legedistrikt, bodde i Rødø. I 1869 reiste han til Vågan som distriktslege.

Distriktslege Ulrik Fredrik Mathias Poppe (1866)

PAUL CHRISTIAN FØYN.

Født 23.september 1835, død 2.mai 1872.

Distriktslege 1863-65.

Paul Christian Føyn var sønn til losoldermann Otto Føyn og Anna Elisabeth Christensen. Han var født i Tønsberg 23.september 1835. I 1863 tok han sin medisinske embetseksamen.

Den 16. januar 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Lurø legedistrikt med bopel på Hestmona gård.

Like etter at han kom til Lurø ble han valgt til kommunens ordfører. Han dro i 1865 som distriktslege til Steigen. Han druknet på en embetsreise med hele sitt båt mannskap 2.mai 1872.

Distriktslege Paul Chrsitian Foyn (1863-1865)

PAUL CHRISTIAN FØYN.

Født 23.september 1835, død 2.mai 1872.

Distriktslege 1863-65.

Paul Christian Føyn var sønn til losoldermann Otto Føyn og Anna Elisabeth Christensen. Han var født i Tønsberg 23.september 1835. I 1863 tok han sin medisinske embetseksamen.

Den 16. januar 1864 ble han utnevnt til distriktslege i Lurø legedistrikt med bopel på Hestmona gård.

Like etter at han kom til Lurø ble han valgt til kommunens ordfører. Han dro i 1865 som distriktslege til Steigen. Han druknet på en embetsreise med hele sitt båt mannskap 2.mai 1872.

Distriktslege Johan G, S. Bugge (1861-1862)

JOHAN GODDFRED SCHØNER BUGGE.

Født l6.august 1832, død 1887.

Distriktslege 1861-62.

Johan Godtfred Bugge var sønn til professor, senere prost Søren Bugge. Han var født i Kristiania 16.august 1832.

I 1857 tok han medisinsk embedseksamen. Etter å ha gjort tjeneste ved Rikshospitalet i ett år, ble han tilsatt som epidemilege i Drangedal. I 1860 ble han utnevnt til distriktslege i Lurø legedistrikt med bopel i Hestmoen. Dro fra Rødø til Rana, men var siden i Bodø, Vefsn og Steinkjer.

Legeberetning 1883: Sygehuse findes ikke, naar undtages de Localer, som jeg af og til i mit Logi kunde disponere over til Behandling, dels af Private, dels af Fattigvæsnets syge."

Distriktslege Sophus Fredrik Søeberg (1855-1860)

SOPHUS FREDRIK SØEBERG.

Født 28.november 1822, død 8.mai 1860.

Distriktslege 1855-1860 med bosted Sundø og Segelfore.?

Sophus Fredrik Søeberg ble født i Sandefjord 28.november 1822.

Fra begynnelsen av 1847 til høsten 1855 opphold han seg med flere avbrytelser som praktiserende lege i Ålesund.

26. mai 1855 ble han utnevnt til distriktslege i Lurø legedistrikt.

Han var således den første distriktslegen i dette distrikt.

Døde på gården Segelfore i Rødø 8. mai 1860, bare 38 år gammel.

Søeberg var ordfører i Rødø i perioden ????-????.

De første distriktslegene

14. jun, 2016

Distrikslege Fredrik Christian Sand (1842-1855)

FREDRIK CHRISTIAN SAND
Født 10.april 1813, død 1871.
Distriktslege 1842-1855 med bosted Nesna.
Fredrik Christian Sand var sønn av kjøpmann Ole Sand og Maren Wright Bruun, og født i Trondhjem 10.april 1813.
I januar 1834 tok han preliminæreksamen.
Fra 1835 til sommeren 1837 var han huslærer.
I 1839 tok han norsk medisinsk eksamen.

Sommeren 1840 ble han tilsatt som skipskirurg ved bombekanonskonerten no. 1, og var senere distiktslege i Gauldal.
I 1843 ble han utnevnt til distriktslege i Nordre Helgeland med bopel Nesna.
Da legedistriktset igjen ble delt i 1854, ble han utnevnt til distriktslege i Rana distrikt der han ble til 1860.
Samme år ble han leg ved Reknes pleiestiftelse for spedalske ved Molde. Våren 1863 overtok han ledelsen av Romsdal amtssykehus, og disse to stillingene hadde han til han døde i 1871.
På Nesna fungerte han i flere år som medlem av fattigkommisjonen og var også ordfører i Nesna.

1795-1842

Distriktslege Johan Fredrich Winther (1795-1842

JOHAN FREDRICH WINTHER
Født 14.august 1767, død 24.september 1846.
Omtales som "Distriktschirurg".
Distriktslege 1795 til 1842.
Johan Fredrich Winther var sønn av Johan Christian Winter og Anna Ilsabe Ausburg, født 14.august 1767 i Wahren i Mecklemburg-Schwerin. Han var fra 1788 til 1792 ansatt i den danske marine, dels som skipskirurg, dels som overkirurg, og tok våren 1792 eksamen ved det kirurgiske akademi i Kjøbenhavn.
Etter et par år å ha vært huschirurg hos grevinne Danneskiold Samsø, ble han den 20.mars 1795 utnevnt til distriktschirirg i
Som distriktskirurg var han først bosatt i Bodø der han også var lege ved Amtssykehuset. Men da han ikke fikk skikkelig sted å bo, flyttet han i 1810 til gården "Schey" i Alstahaug, der han innredet en egen bygning til å ta imot syke i.

Da legedistriktet i 1825 ble delt, ble han distriktslege i Helgeland distrikt. Han sluttet som lege 20.oktober 1842.
Han døde på "Schey" 24.september 1846.

1790-1793

Distriktslege Georg Jenssen (1790-1793

GEORG JESSEN
Distriktslege 1790 -1793.
Ble ansatt i 1790 da Nordland Legedistrikt ble opprettet.
Bodde på Alstahaug.