Hovedsiden

2013 Kraftmøte i Øresvik

Avisa Nordland 24. april 2013:
Kraftmøte i Øresvik. Idag kommer representanser for SKS og Rødøy kommune for å orientere om utbyggingen av SMIBERG og Storåvatn kraftverk. Der er Øresvik lokalutvalg som er vertskap for møtet.

2012

28.12.2012
SKS Produksjon AS ble i mars i år gitt konsesjon av olje- og energidepartementet for utbygging av vannkraftverkene Smibelg og Storåvatn i kommunene Rødøy og Lurøy. Utbygging av kraftverkene vil kunne produsere 200GWh, tilsvarende årlig strømforubruk for 10 000 husstander.


SKS Produksjon AS ble i mars i år gitt konsesjon av olje- og energidepartementet for utbygging av vannkraftverkene Smibelg og Storåvatn i kommunene Rødøy og Lurøy. Utbygging av kraftverkene vil kunne produsere 200GWh, tilsvarende årlig strømforbruk for 10 000 husstander.

Investerer i forprosjekt

Et enstemmig SKS-styre besluttet mandag å vedta igangsettelse av forprosjekt for utarbeiding av detaljplaner for kraftverksprosjektet, samt gjennomføre rettslige prosesser for fastsettelse av fallerstatninger til private grunneiere. Forprosjektet har en kostnadsramme på ca. 40 millioner kroner over fire år. Hensikten er å skaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for eventuelt å kunne gå i gang med vannkraftutbyggingen, som har en foreløpig beregnet verdi på ca. 1,3 milliarder kroner.

- Jeg vil gi honnør til det nye konsernstyret som på kort tid har satt seg grundig inn i et omfattende og krevende prosjekt, sier Leif Finsveen, konsernsjef i SKS. Det er viktig at vi nå kommer i gang slik at en den endelige investeringsbeslutningen eventuelt kan fattes innen januar 2017. Dette for å sikre at prosjektet kommer i drift innen utgangen av 2020, som er siste frist for å komme inn under el-sertifikatordningen, sier Finsveen.



Millionbeløp til næringsutvikling

I forbindelse med forprosjektet utbetales i tillegg fem millioner kroner til Rødøy kommune, til bruk i et næringsfond, uavhengig av om det blir utbygging eller ikke.

- Utbygging av vannkraftverkene i Smibelg og Storåvatn vil bidra til samfunnsutvikling i form av sysselsetning og forbedret tilgang til fornybar energi, men vil også ha stor betydning for rekruttering i området. Det vil være et betydelig positivt løft for både SKS og regionen for øvrig, sier Finsveen.

Smibelg og Storåvatn ligger på hver sin side av fjorden Gjervalen sør for Melfjorden, i Rødøy kommune. SKS Produksjon AS står bak planene om utbygging. Selskapet eies av det regionalt forankrede kraftselskapet Salten Kraftsamband AS.

Kontaktpersoner:

Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband AS, mob: (+47) 911 68 440

Ivar Kristiansen, styreleder, Salten Kraftsamband AS, mob: (+47) 992 44 895

2012 02 03,

Regjeringen ga fredag 2. mars 2012 konsesjon til utbygging av vannkraftverkene Smibelg og Storåvatn i kommunene Rødøy og Lurøy.
Utbygging av kraftverkene vil kunne dekke et årlig strømforbruk for 10 000 husstander, og vil dersom realisering være den største vannkraftutbyggingen i Norge siden 2004.
- Vi er glade for at olje- og energidepartementet har fattet et positivt vedtak ved å gi konsesjon til utbygging av Smibelg og Storåvatn. Vi tar imidlertid forbehold da det er mange forhold som krever avklaring, blandt annet vilkårene for utbyggingen. Det viktigste er at vi nå har offentlig godkjenning for å gå igang med prosjektet, sier Leif Finsveen, konsernsjef i Salten Kraftsamband AS. - Det er en gledelig nyhet for oss. Nå vil vi imidlertid regne oss gjennom prosjektet på nytt ettersom søknaden er blitt mange år gammel, sier Stein Mørtsell, administrerende direktør i SKS Produksjon AS.

Utbyggingen innebærer at seks vann reguleres i hovedsak ved senking, noe som innebærer et mer skånsomt naturinngrep enn tradisjonelle damanlegg. I tillegg overføres avløpet fra en rekke mindre vann og bekker til kraftverkene. Reguleringene gjør at kraften kan produseres når forbruket er størst og tilsiget minst.

Betydelig bidrag til utbygging av fornybar energi
- Utbyggingen av Smibelg og Storåvatn vil gi et betydelig bidrag både til ny fornybar og regulerbar kraftproduksjon. Anlegget blir det største vannkraftanlegget som har fått konsesjon de siste åtte årene. Med denne utbyggingen får vi et bidrag som virkelig monner når det gjelder å nå Regjeringens mål om utbygging av fornybar energi, sier olje- og energiminister Ola Borten Moe.

Smibelg og Storåvatn ligger på hver sin side av fjorden Gjervalen sør for Melfjorden i Salten. Kraftverkene vil ha en samlet årlig kraftproduksjon på om lag 200 GWh, noe som tilsvarer energiforbruket i om lag 10 000 husstander.SKS Produksjon AS står bak planene om utbygging som eies av det regionalt forankrede kraftselskapet Salten Kraftsamband AS.

For ytterligere informasjon om konsesjonstildelingen, se OEDs nettsider (ekstern lenke)
Kontaktpersoner:
Leif Finsveen, konsernsjef, Salten Kraftsamband AS
mob: (+47) 911 68 440 | e-post: leif.finsveen@sks.no

Stein Mørtsell, administrerende direktør, SKS Produksjon AS
mob: (+47) 992 30 427 | e-post: stein.mortsell@sks.no

2005

Fylkesmannen sier ja til kraftprosjekt under kraftig tvil
LURØY/RØDØY: En årsak er at det planlegges enda " verre" prosjekter.
Smibelgvatn er et av vannene som SKS ønsker å bygge ut. Foto: Per Sperstad
Fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt (t.h.) har under tvil landet på at han ikke vil gå mot planene for en utbygging av Smibelg og Storåvatn. Her er Høgsæt fotografert sammen med Tore Vatne, seksjonsleder ved Fylkesmannens miljøavdeling, i forbindelse med rotenonbehandlingen av Ranelva. Foto: Øyvind Bratt


Av: Roger Marthinsen
Til tross for en tydelig skepsis går ikke Fylkesmannen mot kraftprosjektet Smibelg og Storåvatn.
"Under tvil vil vi ikke gå mot ei utbygging av Storåvatn og Smibelg kraftverk", heter det i Fylkesmannens konklusjon i en høringsuttalelse til Salten Kraftsambands konsesjonssøknad for prosjektet.
Av Fylkesmannens utredning framgår det tydelig at den tvilen man henviser til, har vært meget omfattende. Av konklusjonen framgår det langt på vei at det er hensynet til kommuneøkonomi kombinert med at man antar at man kan komme til å stille seg enda mer kritisk til andre kraftplaner i regionen, som har fått Fylkesmannen til ikke å gå mot en utbygging.



Vindkraft
– Selv om vår oppgave strengt tatt er å vurdere denne kraftutbyggingen isolert, er det vanskelig å ikke se planene i en større regional sammenheng. Ut fra kunnskapen vi sitter inne med har planene for Storåvatn og Smibelg mindre konsekvenser enn en del av de andre planene for kraftutbygging i området, skriver fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt og seksjonsleder Gunnar Rofstad i høringsuttalelsen. Og i denne sammenheng viser man konkret til vindkraftplanene på Sleneset og vasskraftplaner i Melfjorden.
– Store planer som kan vise seg å ha større konsekvenser for friluftsliv, biologisk mangfold og landskap enn det disse planene har, påpeker Fylkesmannen.
Uten befaring
Det er således vanskelig å tolke Fylkesmannen annerledes enn at man ikke vil gå mot Smibelg og Storåvatn-planene fordi det vil komme "verre " prosjekter på bordet. En utbygging av Smibelg og Storåvatn vil således gi spesielt Rødøy kommune et bidrag til å " (...) betra ressursgrunnlag i næringssvake kommuner."
Selve utbyggingen er det imidlertid tydelig at Fylkesmannen er skeptisk til. Blant annet er man kritisk til konsekvensanalysene som er gjort i forhold til biologiske konsekvenser. Utdatert faktagrunnlag og preg av raske befaringer framfor grundige undersøkelser, er noe av Fylkesmannens inntrykk. Det påpekes at enkelte befaringer er gjort så langt tilbake som i 1987 og 1988, mens andre av de berørte områdene og vassdragene ikke er undersøkt i det hele tatt.
– Selv om det er et fattig område er vi litt forundret over at det ikke er gjort grundigere undersøkelser i forbindelse med en så omfattende utbygging. Vi tenker da spesielt på at mange av vannene og elvene ikke engang er oppsøkt i felt av biologer, heter det i en sekvens uttalelsen, hvor det påpekes at man under tvil har valgt å godkjenne undersøkelsene som et grunnlag for konsesjonssøknaden.
– Dårlig grunnlag
Vassvatnet i Lurøy og Svartvatnet i Rødøy kan bli negativt påvirket som følge av mindre vanntilførsel da vannføringen i elver ned til disse vannene vil bli redusert. Fylkesmannen påpeker at effekten av redusert gjennomstrømming i Vassvatnet ikke er vurdert. Det påpekes imidlertid at redusert gjennomstrømming kan få en negativ effekt for fugleliv og for fiskemulighetene i den lakseførende elva Kjerringåga, som har sitt utløp i Aldersundet.
Videre vises det til at "de enkle undersøkelsene som ligger til grunn for søknaden gir dårlig grunnlag for å vurdere konsekvensene for arts- og naturtypenivå."
Soria Moria
Deler av området som vil bli berørt er definert som " Inngrepsfrie naturområder". Og Fylkesmannen legger ikke skjul på at de inngrep som vil av en utbygging vil få store konsekvenser.
– Vann vil bli regulerte og elver vil bli tørrlagte i det som i dag er et helt urørt kystlandskap. Vi mener fremdeles at utbyggingen vil ha store negative konsekvenser for landskapet i dette området, skriver Høgsæt og Rofstad.
I sin konklusjon påpeker Fylkesmannen også at inngrep vil ha middels til store konsekvenser for friluftsliv, vil gi varig redusert vassføring i det vernete Gjervalvassdraget, vil få en negativ effekt på biologisk mangfold spesielt i tilknytning til Nedre Kvannskardvatn og negativ effekt på naturbeitemark.
Fylkesmannen gjør også klart at en utbygging vil være et paradoks i forhold til politiske føringer om at man skal verne de fleste av de resterende urørte vassdragene i Norge. Dette framgår av en Stortingsmelding fra 2000-2001, og kom også tydelig til uttrykk i den nye regjeringens Soria Moria-erklæring.

Publisert: 08.11.2005 - 23:00 Oppdatert: 09.11.2005 - 08:37

2012 02.03.2012: SKS Produksjon AS tildelt konsesjon

Salten Kraftsamband la fram en enkel planmelding der de varsler at de hadde ønske om å søke konsesjon for utbygging av to nye kraftverk i området rundt indre Sørfjorden/Gjervalen i Rødøy. Planene bygde på de utredninger en hadde gjort i 1985. Det var for det første Storåvatn kraftverk (tidligere kalt Sleåga-prosjektet) med en mulig produksjon på 68,5 GWh (kostand ca 210 mill kr). og dernest Smibelg kraftverk med produksjonsevne på 86 GWh (kostnad ca 240 mill. kr). Kilde: Rødøy kommunes nettside.

2005 Fylkesmannen sier ja til kraftprosjekt under kraftig tvil

Fylkesmannen sier ja til kraftprosjekt under kraftig tvil
LURØY/RØDØY: En årsak er at det planlegges enda " verre" prosjekter.
Smibelgvatn er et av vannene som SKS ønsker å bygge ut. Foto: Per Sperstad
Fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt (t.h.) har under tvil landet på at han ikke vil gå mot planene for en utbygging av Smibelg og Storåvatn. Her er Høgsæt fotografert sammen med Tore Vatne, seksjonsleder ved Fylkesmannens miljøavdeling, i forbindelse med rotenonbehandlingen av Ranelva. Foto: Øyvind Bratt


Av: Roger Marthinsen
Til tross for en tydelig skepsis går ikke Fylkesmannen mot kraftprosjektet Smibelg og Storåvatn.
"Under tvil vil vi ikke gå mot ei utbygging av Storåvatn og Smibelg kraftverk", heter det i Fylkesmannens konklusjon i en høringsuttalelse til Salten Kraftsambands konsesjonssøknad for prosjektet.
Av Fylkesmannens utredning framgår det tydelig at den tvilen man henviser til, har vært meget omfattende. Av konklusjonen framgår det langt på vei at det er hensynet til kommuneøkonomi kombinert med at man antar at man kan komme til å stille seg enda mer kritisk til andre kraftplaner i regionen, som har fått Fylkesmannen til ikke å gå mot en utbygging.



Vindkraft
– Selv om vår oppgave strengt tatt er å vurdere denne kraftutbyggingen isolert, er det vanskelig å ikke se planene i en større regional sammenheng. Ut fra kunnskapen vi sitter inne med har planene for Storåvatn og Smibelg mindre konsekvenser enn en del av de andre planene for kraftutbygging i området, skriver fylkesmiljøvernsjef Roar Høgsæt og seksjonsleder Gunnar Rofstad i høringsuttalelsen. Og i denne sammenheng viser man konkret til vindkraftplanene på Sleneset og vasskraftplaner i Melfjorden.
– Store planer som kan vise seg å ha større konsekvenser for friluftsliv, biologisk mangfold og landskap enn det disse planene har, påpeker Fylkesmannen.
Uten befaring
Det er således vanskelig å tolke Fylkesmannen annerledes enn at man ikke vil gå mot Smibelg og Storåvatn-planene fordi det vil komme "verre " prosjekter på bordet. En utbygging av Smibelg og Storåvatn vil således gi spesielt Rødøy kommune et bidrag til å " (...) betra ressursgrunnlag i næringssvake kommuner."
Selve utbyggingen er det imidlertid tydelig at Fylkesmannen er skeptisk til. Blant annet er man kritisk til konsekvensanalysene som er gjort i forhold til biologiske konsekvenser. Utdatert faktagrunnlag og preg av raske befaringer framfor grundige undersøkelser, er noe av Fylkesmannens inntrykk. Det påpekes at enkelte befaringer er gjort så langt tilbake som i 1987 og 1988, mens andre av de berørte områdene og vassdragene ikke er undersøkt i det hele tatt.
– Selv om det er et fattig område er vi litt forundret over at det ikke er gjort grundigere undersøkelser i forbindelse med en så omfattende utbygging. Vi tenker da spesielt på at mange av vannene og elvene ikke engang er oppsøkt i felt av biologer, heter det i en sekvens uttalelsen, hvor det påpekes at man under tvil har valgt å godkjenne undersøkelsene som et grunnlag for konsesjonssøknaden.
– Dårlig grunnlag
Vassvatnet i Lurøy og Svartvatnet i Rødøy kan bli negativt påvirket som følge av mindre vanntilførsel da vannføringen i elver ned til disse vannene vil bli redusert. Fylkesmannen påpeker at effekten av redusert gjennomstrømming i Vassvatnet ikke er vurdert. Det påpekes imidlertid at redusert gjennomstrømming kan få en negativ effekt for fugleliv og for fiskemulighetene i den lakseførende elva Kjerringåga, som har sitt utløp i Aldersundet.
Videre vises det til at "de enkle undersøkelsene som ligger til grunn for søknaden gir dårlig grunnlag for å vurdere konsekvensene for arts- og naturtypenivå."
Soria Moria
Deler av området som vil bli berørt er definert som " Inngrepsfrie naturområder". Og Fylkesmannen legger ikke skjul på at de inngrep som vil av en utbygging vil få store konsekvenser.
– Vann vil bli regulerte og elver vil bli tørrlagte i det som i dag er et helt urørt kystlandskap. Vi mener fremdeles at utbyggingen vil ha store negative konsekvenser for landskapet i dette området, skriver Høgsæt og Rofstad.
I sin konklusjon påpeker Fylkesmannen også at inngrep vil ha middels til store konsekvenser for friluftsliv, vil gi varig redusert vassføring i det vernete Gjervalvassdraget, vil få en negativ effekt på biologisk mangfold spesielt i tilknytning til Nedre Kvannskardvatn og negativ effekt på naturbeitemark.
Fylkesmannen gjør også klart at en utbygging vil være et paradoks i forhold til politiske føringer om at man skal verne de fleste av de resterende urørte vassdragene i Norge. Dette framgår av en Stortingsmelding fra 2000-2001, og kom også tydelig til uttrykk i den nye regjeringens Soria Moria-erklæring.

Publisert: 08.11.2005 - 23:00 Oppdatert: 09.11.2005 - 08:37

1997 Kraftutbyggingsprosjekter i Sørfjorden

Salten Kraftsamband la fram en enkel planmelding der de varsler at de hadde ønske om å søke konsesjon for utbygging av to nye kraftverk i området rundt indre Sørfjorden/Gjervalen i Rødøy. Planene bygde på de utredninger en hadde gjort i 1985. Det var for det første Storåvatn kraftverk (tidligere kalt Sleåga-prosjektet) med en mulig produksjon på 68,5 GWh (kostand ca 210 mill kr). og dernest Smibelg kraftverk med produksjonsevne på 86 GWh (kostnad ca 240 mill. kr). Kilde: Rødøy kommunes nettside.