1992
1974
1971
1970
1962
Rana frikirke - det starta i Rødøy
-
Historikk
I 1896 ble 5 personer fra Rana opptatt i Rødøy menighet.
I 1897 ble Even Olsen Berget valgt til eldste for denne lille flokken. I flere år førte disse menighetslemmene et stille og tilbaketrukket liv, men i 1903 brøt det ut en stor vekkelse som varte til 1905. Nå fikk frikirkeflokken større tilslutning. I denne tiden ble Nils Ravnå opptatt i menigheten. -
og mer
Menigheten ble stiftet i 1910. Den het dengang Langvassgrenda menighet. Den ble offisielt startet 15. april 1911 under navnet «Langvasgrændens evangeliske lutherske frimenighet». Nils Ravnå ble ansvarlig forstander. Da var det 37 voksne og 29 barn. En stor del av de som ble vunnet for Gud i vekkelsen, sluttet seg til menigheten.Menigheten hadde fra først av sine møter i husene, men dette kunne ikke fortsette i lengden. I 1912 ble de enige om å bygge et eget kirkehus. Nils Ravnå ga tomt og veg gratis. Kirken på Langvassgrenda sto ferdig og ble vigslet våren 1920. Huset gjennomgikk en grundig restaurering i 1950. Søndagskole har vært drevet siden 1911. En kvinneforening ble stiftet i 1905, og senere har et par andre begynt. Fra først av ble det arbeidet for Finnmarksmisjonen – senere også for Kinamisjonen. Sangkor ble stiftet i 1923, og senere år 2 ungdomsforeninger.
Menigheten har hatt perioder med mange vanskeligheter, men også med liv og vekst, slik at den har vokst i antall. Av personer som har betydd mye for menigheten kan nevnes: Even Olsen Berget, Petter Ravnå og Arne Nilsen.
Etter hvert utvidet de sin virksomhet på Mo, og i 1964 endret de navnet til Rana Frikirke. Menigheten sto fremdeles uten lokaler, men våren 1967 tok de i gang med å bygge kirke på Mo. Den ble innviet under Presbyteriemøtet på Mo 7. juni 1970.
Kirkesalen 240 plasser, ungdomssalen 100 og lillesalen 25.
Det var søndagskole, junior, kirkeforening, misjonsforening og sangkor.
Det var også en del møter på Ravnå og Enge bedehus.
Pastorer
Nils Ravnå 1910 – 37
Elling Kilvik 1937 – 52
Ole Ravnå 1954 – 66
Josef Olsen 1967 – 77
Dagfinn Stærk 1979 – 91
John G. Johnsen 1994 -
Noen historier
Fra Presbyteriemøtet i 1902
Broder Kristensen hadde drevet virke i Nor og Sør Rana. Han gikk opp gjennom Dunderlandsdalen, Skonseng og helt opp til Krokstrand. På få unntak var folket villige til å samles til møter. Folket var snille og gjestfrie, men han skriver at en del av dem var meget henfalne til dans, sprit og kortspill. På en gård finn han ikke husrom, og heller ikke lov til å holde møter. Mannen på gården sa rett ut at han syntes ikke noe om disse religiøse møtene. Han gikk videre langs elven ca. to kilometer. Han kom til et annet hus, men der hadde kong alkohol vært før ham. Alle mannfolkene på gården var drukne så det var helt umulig å være der. Da han gikk nedover i dalen med gitaren under armen måtte han tenke på folket i dalen. De var som får uten hyrde. Hyrden kledde seg med ullen, men fårene brydde de seg ikke om. Han avsluttet med en oppfordring til leserne om forbønn for at Herren måtte sende arbeidere ut til sin høst, så Den Hellige Ånds pinsevær måtte få suse gjennom disse trange dalfører i de nordlige deler av vårt land.
1903 Langvassgrenda
Det var på den tid en liten flokk bekjennende kristne. Mandag 23. mars var de samlet i Avadalen. Det ble stiftet en misjonsforening for Finnmarksmisjonen. Even Olsen talte. Møte ble avsluttet med forbønn for Langvassgrenda og dalførene omkring Rana, at Herren måtte sende Pinsevær over stedet.
N. K. Johnsen skriver: I lang tid har Guds Ord vært forkynt i Langvassgrenda, men uten at det har båret frukt. Folk forblir i vanekristendom og likegyldighet.
Høsten 1903
Det begynner å skje ting. Åndens pinsevær ble utgytt over folket, så nå kunne det høres bønnesukk, lovsang og lovprisning mange steder.
1904
Den påbegynte vekkelsen var forøket ganske betydelig. Unge og gamle ble grepet av Guds ord. Det var i denne perioden at Frikirka vokste frem i Langvassgrenda. Frikirken startet som en vekkelsesbevegelse.