til hovedsiden

Limerick

ARILD LORENTSEN - om NISSEN
Meløyavisa 10. januar 2013, side 23:

2. premien i konkurransen gitt til Arild Lorentsen, Tjongsfjorden.

"Ho Mary Christmas, julenissens KONE
Forlangte lua erstattet med KRONE

Nissen var sjokka
Men sa ikje nokka
Han fekk ikje fram en TONE

I Kilvik satt nissen fortvilet og GLANA
Her skulle det være tunell til RANA

No må e snu
Ikje no bru
E bi nok litt sein til tenning av GRANA."

EN LITEN RØDØY-SANG LAGET TIL RØDØYSTEVNET 1991.

Melodi: Du skal få en dag.....

"Det var en gang ei øy som lå og lo og var så kjekk,

for Rødøyfjorden gitt i kav, og båra var så frekk!

Og løkta stod og blinka sine skudd og viste lei, mens Løva gav et kraftig brøl og skremte folk av vei.

Ja, du så vel Rødøyfjorden når skumskavlen gikk hvit,

og rokken rauk og himmelen kom bort?

Da var det best å vær på land for fattig og for rik,

for ulykka den kunne komme fort.

Ja, Svinestein og han Stor-Per stod og hutra, skalv og fraus

og tenkte: "Nei, no trur eg nesten dommedag e'laus"

Da kvesste Rautinn øran: "Ska tru eg hørt et ul?" -

men selve draugen kravla seg i skjul.



Det var en gang ei øy som lå i fredæl harmoni,

mens ettermiddagssola lyste varmt i Haraldsli.

Det strauk en skarv, der rodd ei e', ei tenna stupte brått

og fjord og himmel hvilte med hverandre - blått mot blått -.

Ja, du minnes vel en sommerkveld med bankskogen i slør? -

du kunne bruke Selvågen som speil!

Da glemt var alle stormer som herjet vinter'n før,

nå kunne man i maksvær sette seil!

Du kunne høre dunk-dunk fra Sleipner og fra Saab,

mens sjøfugl hekket par for par og skravlet fra hver rabb.

Og trengte du et kokeri, du visste seien spratt,

og karen beit når dagen glei mot natt.



Det var en gang ei øy der slekter kom og slekter gikk,

der alle fikk en snev av storm og midnattsol i blikk,

der mange fikk si plass, - sitt strev, mens andre reiste ut, og mimrer om ei tid som svant, fra minnets utsynsnut.

Ja, du var vel med på Løva når midtnattsola brann

og horisonten stod i rødt og gult?



Og under oss fløt Bolga, Myken, Selvær, Dønnamann,

mens "dampen" kom og Breisundet gikk smult.

Da vet jeg sikkert hva vi alle sammen tenkte på:

"Dei gamle fjell i syningom er alltid eins å sjå -"

Ja, aldri kan vi glemme skaperverkets runeskrift

med farger fra Vårherres fargestift.