Sidene

Administrasjon nyere tid

Bispevisitas i Rødøy

Egen side hvor dette området er beskrevet.

Menighetsblad DNK i Rødøy

1827 Skjøte

Den Norske Kirke - Administrasjon i Rødøy

Tilbake

 

1922:

Rødøy sognekald - er slik beskrevet 1922 i "Luthersk kirketidende". Det var vanskelig å få prester til å søke i kallet her.

Prestegården og prestehjemmet

100-års jubileet for Rødøy kirke skrevet av Helge Nome. En artikkel skrevet av prestedatter Signe Dahl Meyer - fra prestegården og prestehjemmet på Rødøya.

Hendelser i kirkehistorien

1962

Tjongsfjord kapell

Tjongsfjord kapell ble tatt i bruk i 1962. (Kilde: Riksarkivet).

1936

Prestedauen i Rødøy

NA (39).
Prestehistorier fra Helgeland. Oslo 25.2.1936 Nils Lagli.

(.) Fra mine barneår minnes jeg også å ha hørt om "prestedauen i Rødøy". Det var nemlig slik at det aldri kunde komme en ny prest til Rødøy uten at han snart måtte dø. Det var noe trollskap som gjorde at ingen som var innsatt prest der kunne leve lenge siden han flyttet inn i prestegården. Men endelig kom der en prest som fikk bukt med develskapen. Og siden ble det levelig for prestene i Rødøy. Men hvad denne "prestedauens" overmann het, har jeg ikk fått spurt om (.).

1911

Hjelpekirkegård

Ved kgl.res. 22.11. 1911 ble det pålagt soknepresten å møte en gang årlig på hjelpekirkegården i Tjongsfjorden for å forrette jordfesting.

1910

Sørfjorden

Ved kgl.res. 31.12.1910 ble det tillatt å bygge et kapell i Sørfjorden for sørdelen av Rødøy prestegjeld. Der skulle det holdes 10 gudstjenester årlig.

1902

Meløy utskilt som eget prestegjeld

Ved kgl.res. 27.9.1902 ble Meløy sokn utskilt som eget prestegjeld fra 1.1.1903.

1884

Ny hovedkirke på Rødøya

Ved kgl.res. 3.5.1884 ble det tillatt å oppføre ny hovedkirke i Rødøy på prestegårdens grunn ("Flaten"), og det skulle anlegges gravplass der.

1833

Selvær overført til Træna

Ved kgl.res. 29.4.1833 ble gården Solvær overført fra Rødøy til Træna sokn i Lurøy prestegjeld.

1827

Skjøte på kirken til Rødø presegjelds almue

Se foto foran her.

1822

Lurøy og Træna fradelt

Lurøy og Træna ble igjen fradelt som eget prestegjeld ved kgl.res. 14.12.1822, samtidig som det residerende kapellaniet ble nedlagt.

1767

Sammen med Rødøy

Lurøy og Træna ble utskilt som eget prestegjeld ved reskript 13.3.1767, men man fant ordningen uhensiktsmessig, så prestegjeldene ble slått sammen ved reskript 1.6.1774, samtidig som det ble opprettet et residerende kapellani i Rødøy prestegjeld.

1589

Rødøy prestegjeld

I 1589 hadde Rødøy prestegjeld 3 kirker og 1 korshus betjent av 2 prester. Rødøy hovedkirke og Meløy anneks skulle betjenes av den ene, og Lurøy kirke og Træna korshus av den andre.

1558

Reformatsen

DEN TRONDHJEMSKE REFORMATS FOR RØDØY PRESTEGJELD er den fulle navn og ble første gang publisert i Rødøy i 1984 da jeg var redaktør for Rødøy historielags årbok nr 3. SE MER NEDENFOR

1440

Randø (Raudøy) kirke.

D.N.V. - 499. 14.3.1440. Throndhjem.

Kannik i Nidaross Vinald Steinfinnssønn oppretter testamente, hvori han foruten gaver til erkebiskop Aslak, Raudøy Kirke og særskilt navngitte personer gir Roarsgården i Bergen til Nidaros domkapittel. Til Raudøy Kirke og prestegårdene der testamenterer han 500 fisk, som "Herrø Gætil" skyldte ham.

Kilde: Spredte opplysninger om Hålogaland v/ h.r.adv. Gustav Heber. Fra Håløygminne, bladet.

1588

© RLA.

DEN TRONDHJEMSKE REFORMATS FOR RØDØY PRESTEGJELD er den fulle navn og ble første gang publisert i Rødøy i 1984 da jeg var redaktør for Rødøy historielags årbok nr 3.

Da bad jeg Torsten Simonsen om lov til å ta den med - den var tidligere blitt publisert i årbok for Helgeland og er skrevet direkte av fra denne artikkel.

Den blir senere lagt til her som PDF fil.  Boka er ikke lenger til salgs.